Hei Jens eller Erna,
Jeg ser dere er aktive på Twitter om dagen, så det må bety at det er valg snart og at en av dere kommer til å bli ny statsminister. Derfor måtte jeg skrive noe til dere.
Jeg bryr meg veldig lite om politikk. Det er en ekstern faktor jeg ikke kan gjøre noe med. Men på tross av dette, må jeg nesten komme med noen innspill til hva dere kan gjøre for å bygge opp norsk økonomi til noe annet enn en råvareøkonomi.
Først, litt bakgrunn.
Norsk offentlig sektor er anslagsvis dobbelt så stor som den er i USA. Dette betyr at norsk arbeidsledighet i realiteten ligger rundt 10,3% med en "normalisert" offentlig sektor.
Dette er ikke noe som kan fikses over natten, men et fokus på små og mellomstore bedrifter kan snu denne trenden, slik at realledigheten i Norge faller - altså at folk slutter i offentlige stillinger og starter eget selskap.
Men dessverre er det meste av norsk næringsliv, med unntak av fiskerinæringen, nå bygget rundt det mange føler er en evighetsmaskin; oljenæringen. Hele byer, Sandnes først og snart min hjemby Tromsø, flommer over av penger som følge av gigantiske oljeprosjekter.
Dette er vel og bra, men ettersom breakeven-pris på de fleste nye prosjekter ligger farlig nært 100 dollar per fat, vil de aller fleste prosjektene trolig tape penger - ettersom de fleste estimater tilsier at oljeprisen vil ligge nærmere 50 enn 100 dollar per fat innen få år (inkludert de fra deres egen bank DNB). Høy oljepris har ført til enorm utvikling innen naturgass og andre substitutter, og kombinasjonen av disse kan gjøre norsk olje langt mindre attraktiv.
På toppen av det hele, er omtrent hele den norske finansnæringen blitt en junkie på oljepenger.
Ironisk nok er de eneste som IKKE er oljepengejunkier, de smarte hodene som jobber i oljefondet, der de jobber knallhardt for å skape det en på hedgefond-språk kaller alpha - meravkasnting. Men utenfor lokalene til Norges Bank jobber resten av næringen hardt med å selge så mye olje-relatert gjeld som overhodet mulig, før musikken stopper og festen er over.
Så... om jeg var dere... ville jeg gjort dette;
1. Ikke splitt opp oljefondet eller noe annet tull, men kultiver det fantastiske tradingmiljøet som er der. Slutt å bruk utenlandske forvaltere, men bygg heller opp et nytt, og viktigst av alt, åpent rammeverk, der norske og andre forvaltere kan knive om å jobbe for oljefondet på oppdrag, men til ekstremt lave kostnader. Dette vil føre til en stor vekst innen finansiell innovasjon i Norge og dette kan være starten på punkt 2.
2. Norge bør se mot Singapore, Dubai, London, New York, Tokyo, Shanghai. For å bli en langvarig viktig spiller internasjonalt, må man ha en robust finansnæring i bunnen. Da snakker jeg ikke om glorifiserte bilselgere, men de smarteste hodene som genererer betydelig BNP-vekst (London City står vel for over 10% av den britiske BNPen om jeg husker rett). Men for å gjøre dette, må man
3. Åpne opp reguleringene. Jeg snakker IKKE om deregulering. Men fra toppen og ned bør finansreguleringene være tilpasset innovasjon, nyskapning, verdiskapning og investorbeskyttelse. I dag er incentivene til alt fra Finanstilsynet til Skattedirektoratet til Økokrim å gå etter enkletmannsforetak og kebabsjapper, mens de store, kriminelle blir hyllet som verdiskapere. Solid regulering, eksempelvis slik man ser i Irland, vil gi internasjonal kredibilitet.
4. Gi næringslivet seriøse årsaker til å bli i Norge, eller utlendinger til å etablere seg. Spesielt innen finans. Hvorfor tror dere Goldman Sachs har kontor i Stockholm, men ikke i Oslo? Hvorfor er ikke HSBC og Barclays her? Årsaken er enkel. Fordi særnorske reguleringer og skattesystemer som gjør det meget vanskelig å sette opp business, samtidig som den etablerte maktstrukturen jobber hardt for å holde de nåværende strukturen intakt. Slik det alltid har vært ønsker ingen innen bank og finans at noe skal endres. Hvorfor slutte å selge oljegjeld når de har blitt så rike på det? Når vi er inne på det, hvorfor har ikke Abu Dhabi og Dubai et formelt samarbeid med Norge om næringsliv? Jeg ser forsider på Dagens Næringsliv som sier at Dubai er et skatteparadis. Jeg er uenig. Dubai skjønner hvordan man stimulerer vekst, mens det i Norge blir stemplet som noe tilnærmet kriminelt.
5. Dette er ikke et politisk utsagn, men et pragmatisk et: bli med i EU. Gjennom EØS er Norge i praksis et EU-land, men ved å stå på utsiden risikerer Norge å bli et land utlendinger ikke ønsker å investere i, ettersom Norge ikke følger de samme reglene. Alle nye regler blir forsinket, justert og ikke nødvendigvis innført i Norge, noe som gjør det vanskelig for utenlandske investorer å satse i Norge.
Så, Jens eller Erna, vær så snill å sats litt på finans. For det er ingenting som stopper oss som vil jobbe i denne næringen fra å etablere seg i annet land.
PS: Dette er ikke et politisk utsagn.